Flyttet!

Denne bloggen har flyttet til en annen plattform. Du kan lese nye innlegg og finne en ny og freshere hjemmeside for Kvilestein på http://kvilestein.no/.

 

 

Håper du vil bli med meg på flyttingen!

Snowboardjakke blir stellebag!

Eller... verdens tøffeste stellebag!

Det er gøy med bestillinger! Å lage noe som passer akkurat til den eller de som skal ha den. Denne gangen skulle det bli stelleveske til et par som venter sitt første barn. Jeg ble enig med kjøperen om noen krav til veska:
- Må tåle en støyt og litt ruskevær.
- God plass til både skift til babyen, stelleunderlag, matpakke, mobiltelefon og diverse annet du trenger når du er på farten med barn.
- Mange lommer for å holde orden i sakene.
- Lett adkomst inn i veska med glidelås på toppen.
- Skal kunne henge på vogna eller over skuldra.

Jeg fant fram en snowboardjakke som jeg hadde fått fra en venninne. Den har tilhørt en aktiv snowboarder - og hadde fått en rift i ryggen som var teipa med sølvteip. Den var også litt slitt nederst på ermene. Ellers var den i god stand.

 

Lommene nede foran var store og dype, doble lommer med både en glidelåsåpning på siden og en topp-åpning med trykk-knapper. Disse ønsket jeg å beholde på veska. Glidelåsen foran på jakka var også i god stand og hadde en klaff foran som ville være kjekt å gjenbruke til toppen av veska.

"Snølåsen" inne i jakka (Heter det det? Altså det strikket du kan feste i midjen og som hindrer at du får snø innunder jakka.) kunne gjenbrukes og bli lommer inne i veska. På bildet over ser du strikken slik den var. Jeg klippet den løs og brukte en del av den på hver side av veska inni. (Se resultat under). Når jeg klippet delene til veska fra hverandre løsnet foret fra ytterdelen - og dette gjorde det mulig å feste innerlommen bare til foret. Jeg kom også til med å legge inn et strykeinnlegg mellom fòr og ytterstoff, for å gjøre veska litt stivere.

Jakka hadde også lommer på brystet med lommeposer som jeg "modifiserte" litt og sydde på utenpå veska. Den avrundede lommeposen ble sydd litt inn for å passe til en mer firkantet lomme.

 

Disse to lommene ble litt skrå i toppen - og over lommene ble det plass til DC-merket fra foret på jakka.

Glidelåsen ble klippet til ønsket lengde., med ca 5 cm stoff på hver side. Slik ble hele glidelåsen festet som et toppstykke på veska. Jeg valgte å ha glidelåsen litt lengre enn bredden på veska, den går altså over i hanken - noe som gir en større åpning på veska.

 Hanken er sydd i flere deler, noe som gjorde det mulig å sy alle deler rett mot rett og vrenge på plass etterpå. Dette er ikke ment som en arbeidsbeskrivelse - bare som tips og inspirasjon til å finne egne gode løsninger ut i fra det materialet du har til rådighet og dine ønsker!

Til hanken brukte jeg deler fra ermene.

Bunnen ble sydd dobbel med et åpenrom hvor du kan legge en papp- eller plastplate som gjør bunnen stiv.

 

Klar for eventyr!

 

 

 



Redesign kjole

Da vi var på handletur og kjøpte stoff til jentenes kjoler hadde jeg også en plan om å kjøpe stoff til en kjole til meg. Men jeg fant ikke riktig noe jeg likte. Dermed ble jeg trigga til å prøve å sy en redesign-kjole til meg selv. Jeg måtte leite litt i noen bruktbutikker for å finne noe som passet.  

Utgangspunktet var sånn: Tre skjorter/topper i rødt. En mønstrete til overdelen og to ensfargede til skjørtet. De to røde toppene er ikke helt like, men såpass liten forskjell er det at jeg synes det var greit å bruke den ene til forstykke og den andre til bakstykke. 

Jeg forkortet skjørtet noen centimeter for å få nok stoff. Jeg måtte også skjøyte stoffet litt i bredden, det ble altså en søm midt bak, midt foran og en på høyre side foran. 

Litt tidkrevende arbeid var det, men jeg ble fornøyd med resultatet. 

Klar for vårens fester

En av mine gode minner fra barndommen er at jeg og mamma gikk sammen til en stoff-butikk og valgte ut mønster og tøy til en penkjole som jeg skulle få. Jeg vil tro at jeg var omtrent 9 år - og jeg kan ennå huske hvordan kjolen så ut på mønsteret. Vi valgte et annet stoff og dermed ble kjolen min litt annerledes.

Noe av dette gode som mamma gav meg har jeg lyst til å gi videre til barna mine. Nå er eldstejenta snart 10 - og hun trengte en ny penkjole som kan passe til vårens og sommerens fester. Jeg bestemte at minstejenta kunne få en lik kjole, så her var det duket for utfordringer i butikken. Den eldste er det heldigvis lett å diskutere med - og med den minste er fordelen at jeg vet ganske godt hva som kan falle i smak.

Vi ble enige om rosa sateng og en hvit blonde til overdelen.
Til mønster valgte vi et fra Stoff & Stil som jeg hadde liggende. Jeg har bare tilpasset det litt ved å sy det uten ermer og med kantebånd i halslinning og rundt armene.
Det er en modell som er litt vid og kort i livet. Jeg tenker at det er fint at kjolen kan vare en stund. En penkjole blir jo gjerne ikke så mye brukt og da er det bra om den kan vare flere sesonger.

Hvis du legger litt ekstra tid eller penger i en kjole, så er det vel fint om du kan nyte den ved flere anledninger?

Da kjolen til minstejenta var ferdig var hun ivrig på å prøve. Pene oppstilte bilder er ikke så lett å få til. Men gleden er i alle fall tydelig å se. 

Størstejenta er flinkere til å stå i ro! Vi måtte også teste om den snurrer bra, og det gjør den;-)

 

Jeg syr tilsvarende kjoler til barn for ca 1000 kroner i tillegg til utgifter til stoff, glidelås mm. Ta kontakt dersom du er interessert.

Skjørt blir T-skjorte - og noen flere tips for en miljøvennlig vårgarderobe

Her i Kongsberg regner det i dag, og flere kjøligere dager har gjort behovet for å oppdatere vår-garderoben litt mindre akutt. Samtidig er det jo nettopp på sånne regnværsdager det er ekstra koselig å sette seg med symaskinen og forberede seg på varmere dager.

Jeg har sydd opp og inn en sommerbukse som jeg arvet, en bukse har blitt omgjort til capribukse - og så var det skjørtet som ble til en T-skjorte.

Det er ikke sikkert du har tid til å sy hele vår-garderoben. Men hvis du skal ut å handle klær, så ta gjerne med deg disse tipsene til hvordan du får en mer bærekraftig garderobe (og dessuten bedre plass i skapet):

Se etter svanemerket, EUs blomst-merke
eller GOTS når du handler klær. 

• Sjekk gjennom skapet først. Finn ut hva du har og hva du trenger. Ikke kjøp mer av det du har nok av fra før. (Og når du tar den sjekken, så se gjerne om du finner noe som ikke blir brukt, men som du kan sy om.)
• Finn ut hva du liker og hva som passer til deg. Velg heller farger som passer din stil og din øvrige garderobe enn hva som er siste skrik i år. 
• Tenk praktisk: Hva trenger du det til? Blir det fort skittent og må vaskes ofte? Kan det vare en stund uten å bli slitt?
• Handle på bruktbutikker hvis mulig. 
• Se etter miljømerkede klær. 
• Kjøp kvalitet. Det er ikke alltid at en høy pris er ensbetydende med god kvalitet, men du må gjerne gi litt mer for det som varer litt lengre. 

Lykke til med vårens innkjøp! Og hvis du fant et morsomt skjørt som du aldri bruker i klesskapet ditt, så regner jeg med at du er ekstra spent på resten av innlegget mitt. 

Jeg husker ikke lengre hvordan dette skjørtet dukket opp i mine sy-saker. Sannsynligvis et loppis-funn. Jeg likte fargene og mønsteret godt, men størrelsen og modellen passet meg ikke i det hele tatt.

Jeg ønsket at skjørtet skulle bli til en T-skjorte, og da jeg også fikk denne røde toppen fra en venninne, så tenkte jeg at dette blir bra sammen:

Begge deler er bomull, toppen med god stretch i. Begge delene var i en for stor størrelse for meg. 

Jeg prøvde meg på å finne et mønster som kunne hjelpe meg, men det var ikke så lett. Jeg tenkte på om det var noen detaljer jeg ønsket å beholde og det var da jeg kom på at jeg kunne SNU SKJØRTET OPP NED og beholde snøringen nederst at det hele løsnet...

Husk å kose deg mens du syr!

Jeg ønsket å bruke stretchstoffet til bærestykke øverst foran og  dermed klippet jeg av en bit som jeg kunne bruke til å skjøte på lengden bak. Jeg brukte mønsteret fra "Storesøsters Tunika" som hjelp til å få et pent snitt. 

Til armer har jeg brukt kanten nederst på den røde singleten og brettet den dobbelt. 

Har du flere tips til en miljøvennlig garderobe, så legg de gjerne inn i kommentarfeltet!

Rundtomkring-skjerf og pannebånd

I dag fikk jeg lyst til å gi deg to strikkeoppskrifter. Våren er her med sommervarme og kald vind om hverandre. Hva passer bedre å strikke enn et deilig skjerf og et pannebånd? 

Dette skjerfet strikka jeg faktisk i januar og det har vært en favoritt siden. Både til inne- og utebruk. Garnet jeg har brukt er nøstebarn sitt silkeullgarn (65% ull og 35% silke). Jeg liker denne blandingen så godt fordi det ikke klør og blir ikke klamt på samme måte som ull kan bli i varmen. Særlig i halsen og i panna er jeg ømfintlig for ull som klør, selv om det ellers på kroppen ikke gjør meg noe. Du kan selvfølgelig godt velge et annet garn. 

Både skjerf og pannebånd er strikka med et enkelt hullmønster. Synes du det ser avansert ut? Jeg vil si at det er ganske lett å få til. Du må bare klare å strikke to masker rett sammen, deretter lage et kast på pinnen. Det kreves ikke masse telling - for du gjør dette hele veien rundt. Skjerfet vil rulle seg litt, men det synes jeg ikke gjør så mye.

Rundtomkring-skjerf (eller rundsjal) i silkeull:

Legg opp 180 masker på rundpinne nummer 5,5 (jeg brukte dobbelt garn). Ta sammen maskene til en ring.
Strikk en omgang rettmasker. På neste omgang strikker du hullmøster slik: Strikk 2 masker rett sammen og lag et kast, 2 masker sammen, kast osv hele runden rundt.
Så gjentar du disse to omgangene (altså en runde med rettmasker og en runde med hullmønster) til skjerfet er så tykt som du ønsker. Jeg strikket 40 omganger og brukte 70 gram garn.

Pannebånd i silkeull. 

Legg opp 88 masker på pinne nr 3,5 (jeg brukte dobbelt garn). Strikk 4 omganger med vrangbordstrikk (1 rett og 1 vrang). Skift til pinne nr 4,5, Strikk hullmønster på samme måte som på skjerfet: 1 omgang med rettmasker, neste omgang 2 masker sammen og så et kast. Strikk til pannebåndet er så bredt som du ønsker, jeg strikket 15 hullrader (30 omganger etter vrangborden). Avslutt med 4 omganger vrangbordstrikk. 

Er det lov å ha god tid?

Har du sittet en sein kveld ved bålet og bare latt tankene fly
mens du ble fascinert av å se på flammene og høre på knitringen?

Jeg lever midt i tidsklemma. 3 barn mellom 4 og 9 år. Store nok til at det genererer deltakelse i fritidsaktiviteter, oppfølging av lekser, utviklingssamtaler. Samtidig så små at det krever masse omsorg og oppfølging; følge til barnehagen, trøste den som har slått seg, smøre brødskiver, tørke våte votter...

Når jeg treffer folk på butikken, eller ved fotballbanen, eller hvor man nå møter noen kjente eller ikke fullt så kjente så er liksom standardfrasene:

"Ja, det går i ett."
"Det er noe hele tida"
"Ukene bare flyr av gårde."

Sier du det? Det er det vi har til felles. Vi er travle. Opptatt. Alltid på farten. Fra det ene til det andre. Kalenderen er fullstappa (og kjellerboden tilsvarende kaotisk).

Og hvis jeg svarer: "Nei, jeg er ikke så travel. Jeg jobber ikke så mye, jeg"
Så kunne jeg like gjerne svart; "Jeg bor på Mars!" Jeg er herved stempla som romvesen, kommer helt sikkert fra en annen planet, sannsynligvis en annen galakse.

Jeg skjønner godt at mange har det travelt. Det er så utrolig mange forventninger om hva man skal og må og burde gjøre. Det krever tøffe prioriteringer om du ikke skal ha det travelt. Men det jeg tenker på er at det også er status å ha det travelt. Å alltid ha noe på gang. Være på farten. Hvis du ikke har det travelt så betyr det antakelig at du ikke har noen ambisjoner, at du er lat eller ikke har noen venner, samt at du ikke følger opp ungene slik du burde.

Men trives du med det? Er det sunt, egentlig? Og hva gjør det med samfunnet når halvparten av oss er supertravle og resten føler seg til overs (de syke, de arbeidsledige og pensjonistene)?

Jeg liker ikke så godt å ha det travelt. Jeg trives best når det ikke skjer mer enn at jeg kan holde oversikten over det. Når familien har tid til å samles rundt bordet til en ordentlig felles middag hver dag. Når jeg kan sykle til barnehagen isteden for å ta bilen. Når jeg har tid til å stoppe og prate litt med dem jeg møter på veien. Så klart har jeg ting som jeg gjerne skulle hatt tid til, som jeg ikke rekker (lese bøker for eksempel). Og ting jeg burde gjort som jeg ikke gjør (vaske vinduene for eksempel). Men jeg har bestemt meg for at det er viktigere for meg å ha god tid.

For meg handler det å leve bærekraftig ikke bare om å leve sånn at jorda kan tåle det - over tid. Men også å leve slik at jeg kan tåle det, over tid - slik at jeg ikke blir utbrent. Og at familien min kan tåle det - slik at vi fortsette å være en hel familie. Og slik at barna mine kan bli rustet for den verden de skal leve i.

Har du tenkt på  at tida er en ressurs som er jevnt fordelt på oss alle? Vi får kanskje ikke alle like mange leveår. Men vi har alle 24 timer i døgnet. Og vi vet ikke om vi lever i morgen. Men i dag, i dag har du timer til din disposisjon.

Jeg tror på en god Gud som har skapt oss alle og gitt oss denne dagen, denne tiden. Jeg tror ikke han mente at det skulle være for lite av den. Dette bildet som ei venninne av meg delte på Facebook oppmuntret meg og derfor vil jeg dele det videre med deg i dag.