Rundtomkring-skjerf og pannebånd

I dag fikk jeg lyst til å gi deg to strikkeoppskrifter. Våren er her med sommervarme og kald vind om hverandre. Hva passer bedre å strikke enn et deilig skjerf og et pannebånd? 

Dette skjerfet strikka jeg faktisk i januar og det har vært en favoritt siden. Både til inne- og utebruk. Garnet jeg har brukt er nøstebarn sitt silkeullgarn (65% ull og 35% silke). Jeg liker denne blandingen så godt fordi det ikke klør og blir ikke klamt på samme måte som ull kan bli i varmen. Særlig i halsen og i panna er jeg ømfintlig for ull som klør, selv om det ellers på kroppen ikke gjør meg noe. Du kan selvfølgelig godt velge et annet garn. 

Både skjerf og pannebånd er strikka med et enkelt hullmønster. Synes du det ser avansert ut? Jeg vil si at det er ganske lett å få til. Du må bare klare å strikke to masker rett sammen, deretter lage et kast på pinnen. Det kreves ikke masse telling - for du gjør dette hele veien rundt. Skjerfet vil rulle seg litt, men det synes jeg ikke gjør så mye.

Rundtomkring-skjerf (eller rundsjal) i silkeull:

Legg opp 180 masker på rundpinne nummer 5,5 (jeg brukte dobbelt garn). Ta sammen maskene til en ring.
Strikk en omgang rettmasker. På neste omgang strikker du hullmøster slik: Strikk 2 masker rett sammen og lag et kast, 2 masker sammen, kast osv hele runden rundt.
Så gjentar du disse to omgangene (altså en runde med rettmasker og en runde med hullmønster) til skjerfet er så tykt som du ønsker. Jeg strikket 40 omganger og brukte 70 gram garn.

Pannebånd i silkeull. 

Legg opp 88 masker på pinne nr 3,5 (jeg brukte dobbelt garn). Strikk 4 omganger med vrangbordstrikk (1 rett og 1 vrang). Skift til pinne nr 4,5, Strikk hullmønster på samme måte som på skjerfet: 1 omgang med rettmasker, neste omgang 2 masker sammen og så et kast. Strikk til pannebåndet er så bredt som du ønsker, jeg strikket 15 hullrader (30 omganger etter vrangborden). Avslutt med 4 omganger vrangbordstrikk. 

Er det lov å ha god tid?

Har du sittet en sein kveld ved bålet og bare latt tankene fly
mens du ble fascinert av å se på flammene og høre på knitringen?

Jeg lever midt i tidsklemma. 3 barn mellom 4 og 9 år. Store nok til at det genererer deltakelse i fritidsaktiviteter, oppfølging av lekser, utviklingssamtaler. Samtidig så små at det krever masse omsorg og oppfølging; følge til barnehagen, trøste den som har slått seg, smøre brødskiver, tørke våte votter...

Når jeg treffer folk på butikken, eller ved fotballbanen, eller hvor man nå møter noen kjente eller ikke fullt så kjente så er liksom standardfrasene:

"Ja, det går i ett."
"Det er noe hele tida"
"Ukene bare flyr av gårde."

Sier du det? Det er det vi har til felles. Vi er travle. Opptatt. Alltid på farten. Fra det ene til det andre. Kalenderen er fullstappa (og kjellerboden tilsvarende kaotisk).

Og hvis jeg svarer: "Nei, jeg er ikke så travel. Jeg jobber ikke så mye, jeg"
Så kunne jeg like gjerne svart; "Jeg bor på Mars!" Jeg er herved stempla som romvesen, kommer helt sikkert fra en annen planet, sannsynligvis en annen galakse.

Jeg skjønner godt at mange har det travelt. Det er så utrolig mange forventninger om hva man skal og må og burde gjøre. Det krever tøffe prioriteringer om du ikke skal ha det travelt. Men det jeg tenker på er at det også er status å ha det travelt. Å alltid ha noe på gang. Være på farten. Hvis du ikke har det travelt så betyr det antakelig at du ikke har noen ambisjoner, at du er lat eller ikke har noen venner, samt at du ikke følger opp ungene slik du burde.

Men trives du med det? Er det sunt, egentlig? Og hva gjør det med samfunnet når halvparten av oss er supertravle og resten føler seg til overs (de syke, de arbeidsledige og pensjonistene)?

Jeg liker ikke så godt å ha det travelt. Jeg trives best når det ikke skjer mer enn at jeg kan holde oversikten over det. Når familien har tid til å samles rundt bordet til en ordentlig felles middag hver dag. Når jeg kan sykle til barnehagen isteden for å ta bilen. Når jeg har tid til å stoppe og prate litt med dem jeg møter på veien. Så klart har jeg ting som jeg gjerne skulle hatt tid til, som jeg ikke rekker (lese bøker for eksempel). Og ting jeg burde gjort som jeg ikke gjør (vaske vinduene for eksempel). Men jeg har bestemt meg for at det er viktigere for meg å ha god tid.

For meg handler det å leve bærekraftig ikke bare om å leve sånn at jorda kan tåle det - over tid. Men også å leve slik at jeg kan tåle det, over tid - slik at jeg ikke blir utbrent. Og at familien min kan tåle det - slik at vi fortsette å være en hel familie. Og slik at barna mine kan bli rustet for den verden de skal leve i.

Har du tenkt på  at tida er en ressurs som er jevnt fordelt på oss alle? Vi får kanskje ikke alle like mange leveår. Men vi har alle 24 timer i døgnet. Og vi vet ikke om vi lever i morgen. Men i dag, i dag har du timer til din disposisjon.

Jeg tror på en god Gud som har skapt oss alle og gitt oss denne dagen, denne tiden. Jeg tror ikke han mente at det skulle være for lite av den. Dette bildet som ei venninne av meg delte på Facebook oppmuntret meg og derfor vil jeg dele det videre med deg i dag.

To raske reparasjoner i kaffepausen

Har du ikke tid til å reparere klær? Ofte er det mye vi ikke har tid til i en travel hverdag. Og jeg vet hvordan det er med den haugen med klær som skal fikses og som bare vokser og vokser... Det gjelder gjerne å ta det litt underveis. 

Som med alt annet, så er det jo snakk om prioriteringer. 

Hva vi synes er viktig. 

Hva vi synes er gøy.

 Jeg synes ikke det er gøy å gå i butikker. Shoppe, eller hva man kaller det for. 

Derfor forsøker jeg å handle bare det jeg må og når jeg må. En konsekvens av det er at familien min ikke alltid har så mange klær å velge mellom. Så når "favorittstrømpebuksa" har fått et hull på kneet så er det et valg mellom å gå å kjøpe en ny, eller å fikse den. 

Hva tar lengst tid, mon tro? 

Kjøpe eller fikse?

Ikke alle reparasjoner er gjort i en fei, men noen er det. I dag gjorde jeg to raske reparasjoner mens jeg trengte en pause fra noe annet jeg holdt på med. Jeg lagde meg en kaffe og satte meg ved sybordet. Jeg tipper at det hele tok ca 10 minutter. (Litt mer kanskje, fordi jeg skulle ta bilder også, men det trenger jo ikke du å gjøre.)

Først: Ei bukse som har fått ei lita rift: 

Det er absolutt en fordel å ta tak i problemet før det blir for stort. Et sånt lite hull vokser seg fort større. Jeg skiftet til hvit tråd i maskinen og valgte en tett sikk-sakk-søm som jeg kjørte noen ganger fram og tilbake. Vips så var det problemet løst. Et litt slitt sted rett nedenfor hullet fikk også noen sting for å være i forkant. Det blir ofte penere å forsterke før det er blitt et hull. 

Buksa ble vel ikke akkurat som ny. Men jeg tror den har fått en forlenget levetid i alle fall. 

Etterpå: Favorittstrømpebuksa til 4-åringen. Her trengs ikke symaskinen, så dette kan de fleste få til, mens du ser på nyheter for eksempel, eller hører på en favoritt-låt på mobilen. 

Velg en tråd som passer i fargen og nøst opp maskene rundt hullet. Fest tråden og klipp av. 

Kan du se stedet hvor hullet var på dette bildet?

Jeg synes ikke sånne reparasjoner er spesielt spennende, men jeg anser dem som en del av "husarbeidet" i hjemmet. Og jeg finner det meningsfylt å gi ting et lengre liv. Og så hjelper det veldig når lillesnuppa på 4 blir henrykt over at strømpebuksa er i orden igjen. 

Hvis du trenger hjelp til hvordan du kan få til å reparere tøy selv, så kom gjerne med spørsmål, så deler jeg tips her på bloggen. 

Og hvis du ønsker å få noen andre til å gjøre reparasjonen for deg, så tar jeg gjerne imot oppdrag. 

Enkel påskemoro og snop for 30 kroner

En venninne av meg pleier å si at det mest miljøvennlige man kan gjøre er å tjene mindre penger. Jeg har ikke harde fakta som underbygger påstanden. Men det passer i alle fall med magefølelsen. Når vi har mindre å rutte med så forbruker vi mindre.

Vi er fem i familien vår og vi lever på litt mer enn en inntekt. Vi er ikke fattige og vi har alt vi trenger. Men likevel forbruker vi nok en del mindre enn mange av dem som lever rundt oss. Og - jeg tenker litt på hva ting koster når jeg handler mat. Jeg kjøper ikke alltid det billigste, jeg prøver å kjøpe økologisk og fairtrade når det finnes i butikken. Men jeg ser også på prisen.

Og jeg rynket litt på nesa da jeg så på påskemarsipanen i butikken. Det kostet over 30 kroner for noen få små søte egg. Så da bestemte jeg meg for heller å kjøpe en ferdig marsipan og  to plater lys kokesjokolade. Det kom på under 30 kroner.

Det beste i livet er gratis, heter det jo. Og man kan få mye moro for noen få kroner.

Vi supplerte med litt ymse som vi hadde i skapet fra før: gul konditorfarge, strøssel, grillspidd og sitronsaft.

Jeg lot ungene få boltre seg litt fritt. Det var ikke så super-enkelt å få sjokoladen til å feste til eggene. Det hadde sikkert funka bedre om jeg hadde valgt en litt dyrere variant av kokesjokolade. Eggene ble ikke så super-flotte som de som de solgte i butikken. Men vi fikk våre helt personlige påskemarsipanegg. Og de var det ekstra stas å kose seg med til dessert i dag;-) "Gjør-det-selv-gleden" gjelder for mat også.